Grasmelk er mulig i Norge

Ragna Kronstad Prosjekter

Noe av det mest komplekse faget som møtte meg da jeg tok fatt på agronomutdannelsen var fordøyelsen hos kua. Den har ikke bare 4 mager, den har og en unik evne til å omdanne gras til næring. For å klare dette er fordøyelsen en prosess hvor mikroorganismer som bakterier og sopp har en sentral rolle. Noen bakterier liker ikke surt klima, mens andre klarer seg bedre. Ulikt fôr påvirker ph-verdien og balansen må stemme. Det er ikke bare å ta det man har! Vom-miljøet er avgjørende på ytelse, helse og velvære, samt gjødsla naturligvis. Kyr i dag er som toppidrettsutøvere. For å konkurrere i toppsjiktet kan du ikke la tilfeldighetene rå. Spiser kua gras eller silofôr av slik og slik fôrkvalitet,  må du helst bruke det og det kraftfôret (består ofte av korn og proteinkilder, som f.eks de mye debatterte soyabønnene fra Brasil) Fôringa må dessuten følge laktasjon (altså tiden kua melker) fordi melkemengden varierer. Og så må man justere fôring etter kalving. Der gjelder litt de samme prinsipper som hos mennesker. Mor må få ekstra energi for å amme, men ikke bli for feit. Og på toppen av alt er hastigheten gjennom kua viktig. Her kommer fiberinnholdet inn.

Fagutrykk om fordøyelig og ikke fordøyelig fiber (iNDF og NDF), proteinbalanse i vom (PVB), Aminosyrer tatt opp i tarm (AAT) osv får deg kjapt til å skjønne at fôring er ikke for amatører. Heldigvis finnes det rådgiverapperat både hos Tine og Norsk Landbruksrådgivning.  Denne bloggen fra TINE er gull verdt for å finne fagstoff om tema.

Melkeproduksjon er altså avansert. Men hva med basic? Kan kua bare spise gress, slik drøvtyggeren har gjort siden tidenes morgen? Ingen læringsbøker eller fagartikler handler om dette. Er det fordi vi er forbi dette stadiet? Er det ikke moderne nok?

Men så har vi kanskje glemt helhetstankegangen i hele moderniseringensprosjektet? Melka fra grasfôra dyr har 62 % høyere innhold av omega 3 og sammensetningen av omega 3 og omega 6 er ideell. I tillegg er det 18 % høyere nivå av den gunstige fettsyren CLA.  Vi får mindre melk, men til gjengjeld kan vi spise mindre for å få i oss flere av næringstoffene vi trenger. Høres ut som en god deal?

I helse-USA er melk fra grasfôra kyr en av de kjappeste trendene i meierisektoren. Og glem magerproduketene. Det er i fettet i melka de viktigste næringstoffene finnes! I Norge har vi allerede grasfôra ammeku. (Ammeku er navnet på kyr vi har for å produsere avkom som sendes til slakt. De bare ammer og melkes ikke) Er det mulig med grasfôra melkekyr? Sånn rent bortsett fra at kanskje markedet for de som betaler ekstra for sunnere varianter er hakket mindre enn i USA?

Resultatet av dette spørsmålet endte opp som en artikkel i Bondebladet som du kan leser her.