Dette kan alle få til!

Ragna Kronstad Blogg

Her er mine erfaringer fra min første anlagte kjøkkenhage. For meg er det en utrolig trivelig dokumentasjon fra 2015  og jeg håper den kan kanskje være til nytte og inspirasjon for andre.  Det er jo nesten ikke til å tro hva man kan få til med litt arbeidslyst, glede og nysgjerrighet over det som spirer og gror. Dette kan alle få til!

Oppstart

Dette er starten på det største prosjektet. Jeg gjorde om en gjenngrodd jordhaug til en liten oase. Her er bilder fra april og mai 2015. Øverst til venstre ser du en sliten hånd som fikk scenebetennelse etter å ha luket bort tre lag med svallerkålrøtter. Det hadde vært lagt flere plastedekker på jordhaugen, og mellom alle disse hadde røttene snoet seg. Minstemann synes det var spennende å grave i jorda når det ble noe å grave i. Vi fylte på med kompost og det var et herlig liv med biller, meitemark og andre kryp i jorda. Det lovte godt. Til venstre er det også et bilde av den første bondebønna som spirte. Det var et stort øyeblikk. Digger belgvekster rett og slett. Det ble ofte sene kvelder og sola gikk ned før jeg tok av hanskene. Det siste bildet er av tomatplantene, som vi synes det tok evigheter før de bar sine første røde tomater. Vi reddet noen gamle planter fra gartneriets avfallshaug og fikk etterhvert enormt med glede av disse 5 restplantene. Hver dag etter barnehagen var vi innom drivhuset og så om den første tomaten var blitt rød. Etterhvert ble det daglig høsting.  

Loggføring

Loggføring er bare alfa omega uansett hvor stort eller smått man driver. Jeg skal skåne lesere for alle detaljene. Men jeg har altså notert de fleste datoer, både når planten var sådd, når den spirte,  når den ble utplantet, høstet, forhold underveis osv. Alle gangene jeg har lukt er ikke med. For det var hele tiden. Loggføring gir og et godt utgangspunkt for planlegging og for å holde tritt med alle plantene så man ikke går surr. Jeg fulgte faktisk biodynamisk såkalender også, for å ha et system som guidet meg. Man kan bli ganske handlingslammet med flere titalls frøposer. Hvilken rekkefølge skal man gjøre hva i?

08_04_skitnehender

Du får møkkete hender, men det gjør deg bare lykkelig. Å jobbe med hansker er ok, men ikke det samme. Og ikke tro du får tid til masse matlaging mens du skal anlegge kjøkkenhage. I denne perioden må du ty til de enkleste retter. Det er bra det sammenfaller med at de første salater er klare for høsting. På høsten får du igjen tida på kjøkkenet, i tillegg råvarene!

På tide å sette i gang nå. 

I natt drømte jeg om det første hold salat forøvrig,  og jeg går nå med en liten følelse av nå er jeg for sent i gang med å så purre. Men jeg har bare hatt en hage til låns en liten vekstsesong. Så komposten jeg har lagt opp og jordforberedingstiltakene får bli til glede for neste familie som flytter inn. Man tenker da litt på kommende generasjoner i kjøkkenhagen også!

Men skal man i gang er det bare å setter i gang nå. I alle fall med frøbestilling og forsiktig planlegging. I fjor ville jeg prøve alt. Selv om jeg som elev på Sogn Jord- og Hagebruksskule,  har vært med å planlegge og anlegge, samt plante ut større areal med radkultur på åkeren, rett utenfor stuevinduet, så var det noe eget med å gjøre alt selv fra A til Å til egen familie.

Noen stordriftsfordeler er gode! 

Gulrot

Men det er ikke sikkert jeg går for alle vekstene neste gang jeg får tilgang til en kjøkkenhage. Visse vekster synes jeg det er greit å utnytte stordriftsfordeler for. Gulrot er en av dem. Som travel mamma,  i tillegg til å være student med jobb ved siden av, føltes det litt vel tidsoppslukende å luke så mye rundt disse spede spirene. Resultatet ble jo bare to dagers forbruk av gulrot som i tillegg var ødelagt av gulrotfluelarver. Jeg er ikke av typen som satser på full selvforsyning med andre ord. Helt greit at vi effektiviserer dyrkingen!

En vekst som ga meg mer glede enn noen av de andre var kålroten. Den hadde jeg vel bare tatt med fordi Solhatt selger en egen sort, Vigod, som er tilpasset norske forhold. Under oppalet måtte jeg plante den om, været ble aldri varmt nok til utplanting og den fikk mye bekymret omsorg i påvente på fint vær ute. Ville den klare seg i de små pluggbrettene?  Og i starten synes jeg bare det var mye styr, ikke spesielt mye å glede seg til heller: Noen kålrot liksom.

Men som de smakte og så perfekte i formen! Så frisk og smakfull kålrot har jeg faktisk aldri spist. Folk på besøk sa det samme: «Aldri smakt bedre kålrot.!» Ingen bitterhet eller den typiske «kållukt» å spore. En fest av friskhet og smak uten like.

Avling august

Det er bare stas å høste. Daglig kan man ta inn tomater og en kålrot som er så god at man ikke vil ha noen annet å spise. Kålrotfrøet er et av de minste frøene, mindre enn et sandkorn. Helt magisk å se hva som kommer frem i løpet av vekstsesongen!

Toppkultur 

Toppkultur er topp når man skal dyrke et sted uten ideele forhold og man har kompost som ikke er helt ferdig modnet, og man vil dyrke næringskrevende vekster. Utstyr man trenger er et jordtemperaturmåler og et kompostdekke. Pluss en spade

Toppkultur

Her er dokumentasjon på toppkulturen som skulle få liv igjen på et område som lå brakk område i hagen. Det hadde stått en badestamp før og det vokste ingenting her. Det ble en av de festligste krokene i hagen!

Jeg kravde et hull i bakken og la på litt kvist i bånn. Deretter la jeg på kompost fra matavfallkomposten min. Så la jeg på litt jord som jeg hadde spadd ut og litt ekstra god jord som var tilgjengelig på SJH. (Andre kan kjøpe dette i poser på hagesentere) Etter at toppkulturen ble lagt opp med dekke, gikk komposten varm. Det oppstår varme når mikroorganismer og bakterier jobber med den gamle maten vår. Det damper og ryker! Og så når alt er ferdig fordøyd roer det seg hele ned og temperaturen blir passe for å plante ut små heldige planter. Jeg hadde valgt hoikado og squash. Rund toppkulturen hadde jeg valgt kløver, blomkarse, ringblomster, korn og potet. Et sammensurium. Men jeg ville bare få liv igjen i jorda og mest mulig liv i dette brakke hjørnet. Det ble et festhjørne. Bortsett fra Hoikadoen som egentlig ble en festbrems, men mer om den senere!

Fra ugrashaug til oase

Haugen

Jeg tok ikke bilde før jeg satt igang svallerkålmasakeren. Men her er haugen som var gjenngrodd med busker, kratt og svallerkål i april og slik jeg forvandla den fra mai til august. Få ting er artigere enn å dokumentere en vekstsesong. Jeg anla ulike belgvekster, blomster, urter, salat, noen rester av kål fra et annet bed, masse grønngjødsel og humle- og bievennlige blomster og urter. Jeg satt ut solsikker og mais, samt tobakk og rene prydblomser, og noen nytteblomster.  På slutten av vekstsesongen anla guttene egne bed og, helt alene. De hadde lært nok av moren sin ved å sparke fotball i hagen mens jeg holdt på.

Rundt plantene dekket jeg til med halm. Jeg brukte og litt plast rundt salat og urtevekster.

Juni

Her noen detaljer fra juni. Salatene er godt i gang. Sukkererter har fått et lite fint stativ som jeg har plantet noen kornbloster rundt. Vi hadde høner i hagen og de elsker bladene av sukkerertene. Det tok evigheter før de begynte å bli livskraftige nok til å klatre opp. Det skjedde først da vi investerte i et alt for dyrt beskyttelsesgjerde mot hønene. Mynte er like ivrig til å spre seg som svallerkål så nå er håpet at de har klart å okkupere deler av haugen så svallerkålen i hvertfall delvis er utkonkurert.

 

Det skjer ting

Noe ble vi faktisk selvforsynt på. Agurk, tomat og bondebønner. Her er også et glimt av kålroten som jeg forelsket meg i! Her er den enda litt avlang.  De ble etterhvert perfekt runde. Å høste tomat ble en så hyggelig hverdagsaktivitet at vi savner plantene resten av året. Det ble vennene våre! Vi fant og en veldig god ketchup-oppskrift, men tomater lar seg også fryse og bruke i saus utover året.

Morsomme detaljer

Man får etterhvert en overflodsfølelse. Alt vi etterhvert kunne småspise fra hagen! Jordbær er jo selvfølgelig høydepunktet. Og så alt garnityret som reddik og salat osv. Vi syltet agurk og laget potetgull på egne potetet. I tillegg fikk vi masse fargerik pynt og urter vi brukte til te og  i fryseren ligger masse frosne porsjonspakker med urter. I tillegg ble det moreller, litt rips og epler fra gamle trær og busker.

Hvor mye lys? Og har vi nok gjødsel? 

Når man anleger en kjøkkenhage må man ta hensyn til sol- og vindforhold. Man må også planlegge gjødsel og vanning. Vi fikk bruke en del av SJHs gull, men jeg laget og en del brennesle- og valurtvann som overgjødsling. Men det gjelder å ikke være for ivrig. Gjødsel handler om balanse mellom næringsstoffer og om å nære jorda og ikke om å gi plantene næringen intravenøst. Alt for mange tror gjødsel er til for å gi plantene mat direkte. Men det er best om plantene henter næringa i jorda. Det blir det mer næringsrike og robuste planter av. Det er en grunn til at planter har et rotsystem som samarbeider med sopper og bakterier i jorda.

Sola

Man blir veldig opphengt i sola på Vestlandet. Det er et varmt klima, men mange av plantene mine var kanskje mer beregnet for lengre vekstsesong hvor fjellene ikke skygger for sola. Maisplantene og kornet mitt som jeg hadde fått så på et av skolens areal, ville de rekke det før høsten satt inn? Her en typisk soloppgang sommerstid.

 

Siste innhøsting sept-oktober

Og vi høstet og vi høstet. I slutten av august kom også de fascinerende stangbønnene Blauhilde, bestilt via Solhatt. Kålormen trivdes, men vi fikk da smake litt kålhoder vi mennesker og. Røbeter og pastinakk ble høstet til 40-årsdagen min. Sammen med et lam jeg hadde partert selv så ble det en milepæl for jubilanten. Jeg hadde rukket å tilegne meg nok kunnskap til å overleve!

Hokaidoen ble det aldri noe av- til stor skuffelse. Jeg elsker denne gresskartypen i alt fra supper og paier. Den fikk jo til og med starte livet sitt på den næringsrike toppkulturen. Men ingen lykkes særlig med Hokaido denne sesongen. Den forble for kald og våt. Men purren sviktet ikke. Vi har fortsatt litt purre igjen i skrivende stund. Det er en perfekt plante for kjøkkenhagen. Man må bare så den tidlig og den er  lett å oppbevare. Kinakålen forble udokumentert. Den var visstnok så lett, men ja ja.

Høsten

Ikke rart man får lyst på hage? Vi hadde en til låns, samtidig som vi fikk tilgang på litt areal på Sogn Jord- og Hagebruksskule i elevhagen. Jeg spedde på med bievennlige arter og litt grønngjødsling som denne perserkløveren nederst til venstre. Man må ikke ha strenge rader og full struktur når man anlegger kjøkkenhage. Mange vekster trives i lag. Det finnes det masse spennende litteratur om.

Blomster som kommer i september

Det ble fortsatt mange gleder i september. Da fant for eksempel den gule solhatten det passende å blomstre. Noen av bønnene blomstret, men rakk ikke mer enn det. Maisen prøvde hardt, men til tross for at 2014 ble et kjempeår for maisen i Aurland så fikk vi ikke satt tennene i en eneste maiskolbe i fjor.

 

????????????????????????????????????

Også det vakre kornet! Jeg hadde fått med litt såkorn fra urkorn-gründer Petter Simonsen og fikk sådd vårspelt og svarthavre på skolens areal. Men det rakk ikke å bli modent. Det ble for sein såing på grunn av en elendig klissvåt vår. Men som jeg gledet meg over å følge det. Å få så sin egen kornåker unner jeg alle en gang!

????????????????????????????????????

Dette er ikke min hage, men visningshagen på skoleområdet. Jeg var med å anlegge deler av den.  Hvorfor skal alle ha så sterile plener og tujahekker? Dyrk noe spiselig og vakkert!

????????????????????????????????????

Solsikker har et hormon som gjør at de snur seg etter sollyset. Derfor kan det lønne seg og snu solsikker litt tilbake fra sola om man har de i potter for å få de rette og fine. Jeg ble sjarmert av denne som vokste seg opp i studevinduet vårt og tittet inn til oss i stedenfor!

????????????????????????????????????

Jeg er så glad jeg dokumenterte det hele. Det blir et minne og leve videre på til vi igjen får en egen hage, eller en hage til låns eller på deling. Det er godt å gå gjennom erfaringer også for å repetere litt for seg selv. Jeg har storkost meg med dette nå i mørketida. For konkrete råd anbefaler jeg å investere i et oppslagsverk som man kan bla opp igjen i hele tiden. Jeg har lært å dyrke de fleste av vekstene på mye større areal, men all kunnskap herfra er ikke alltid like relevant for småskala. Anbefaler boka «Kjøkkenhage, dyrk økologisk for norsk klima»

Høsten kommer alltid 

Høsten1

Og så kom høsten. Solen skinner bare noen få timer hver dag og det hele går mot slutten. Noen minner har vi i kjøleskap, fryser og som ketschup, samt som syltede og fermenterte varianter.  Det kan være like lurt å planlegge for lagring som for hvordan man vil dyrke. Et sted må jo avlingene lagres og!

Kjøp småplanter og kom raskere i gang!

Helt på tampen noen tips til deg som ikke har tilgang på drivhus slik jeg hadde. Alle planter har ulike spiretid og krav til temperatur og lys. Noen kan du så rett i jorda etter siste frostnatt . Jeg hadde oppal av de fleste av mine bortsett fra gulrot, pastinakk og rødbetene blant annet.  Før jeg fikk plantet dem ut måtte de herdes – det vil si tilvennes klima ute med det det innebærer av temperatur og vind Men om du ikke har tilgang på eget drivhus eller utstyrer kjelleren din med masse lys og varme, så anbefaler jeg deg å sjekke ut hvor du kan kjøpe småplanter. Da kan du gå rett i gang med å plante ut. SJH selger oppalsplanter og urter på Vestlandet og på Østlandet har De Haes Garnteri begynt med salg – også til privatpersoner.

Vårhage i år. 

Solsikken som heller tittet inn til oss enn ut mot sola, følger forstatt med. Det gjorde den faktisk videre hele vinteren, sto av stormer og vestlandsvinder. Men snart må jeg ut å rydde hagen og planlegge for en vårsesong med raske vekster. Da går den på komposten. Vi skal flytte, men vi rekker litt morro i hagen først.

Jeg tok i dag en pause fra skrivinga om kjøkkenhagen 2015 og feiret at sola er tilbake med guttene. Her har vi kinnet smør på noen syrna fløterester fra hjemmeystinga og kasta det på veggen som i gamle dager.

Jeg synes det er seg hør og bør og markere at solen er tilbake igjen etter måneders fravær.  Nå er vekstsesongen i gang igjen!

DSC_2047 - Kopi